Uføre og utrygghet.

Jeg må bare si litt om dette. Les bakgrunnen for denne artikkelen.

Etter et liv med frivillig arbeid, tenker jeg at nå er det slutt på all frivillighet. Jeg har lenge kjent på at det i det frivillige arbeidet er mange gråsoner. og det er mange motiv for å være frivillig. jeg er så glad for at jeg er lært opp til å jobbe frivillig fordi det er en glede å gjøre det lille ekstra for mennesker som er verdt å jobbe frivillig for. Ja motivene er mange og veldig ofte dreier det seg om penger. For myndighetene trodde jeg at det dreide seg om at innsatsen av det lille ekstra er vel verdt å ta vare på. Men vi kan ikke lene oss på frivillig arbeid i landet vårt. 
Slik jeg ser det, mener jeg at grunnlaget for all drift av Norge, skal være arbeid/aktivitet. Da må vi forvalte både det lønna og det ulønna arbeidet godt. Det finnes få som ønsker å gjøre en innsats for andre om de blir tatt for gitt. Både i lønna og ulønna arbeid, er det en regel som gjelder om du vil at folk skal yte sitt beste. Det er å verdsette det som blir gjort på en real måte. 
Når natteravnene kom på banen hadde vi et godt samarbeid med politiet og de møtte hverandre for å utveksle erfaringer og tanker. Da det ble slutt på vaktordninger i politiet, ble det også slutt på natteravnene etter at de hadde vært ute fredager og lørdager over noen år. Det var ikke lenger så godt og trygt å vite at politiet ikke var til stede i vårt samfunn på den måten vi var vant til. Kort vei til kontakt. Nå er det sentralisert. Det er feil utvikling. Arbeidsplasser forsvinner fra lokalsamfunnet i Norge. Har det blitt bedre med sentralisering?
På Eldres hus her i min kommune var vi i sin tid en foregangskommune som var på nyhetene den gangen som føles som en evighet siden. Den gangen hadde vi en arbeiderpartikommune. Ja, de var egne, men tanken var at vi skulle la alle ha det bra. Vi skulle ha samarbeid mellom lønna og ulønna arbeid. Det gikk bra det, i lange tider og mye er lagt grunnlag for og er godt innarbeida fordi folk samarbeida. Folk er greie, både de som er lønna og de som er ulønna. Men ingen liker å bli tatt for gitt! Husk det! 
I det øyeblikket vi tar andres innsats for gitt, blir det dårlige vilkår.
Så til denne saken. Ja, jeg har mange ting jeg ønsker å diskutere og nå starter det!
Har opplevd mye av dette at folk som er uføre blir utrygge fordi de får trekk i trygd for å jobbe frivillig! Har ikke hørt på maken! Det er ikke bra. Det vet jeg. La det frivillige arbeidet forbli frivillig og la de lønna oppgavene bli flere, bedre og rausere. Da vil vi få en frivillig stab i tillegg. Som – ja jobber for pengene de også! Frivillig arbeid må ikke forveksles med lønna arbeid og vi må ikke komme i den situasjon at alt frivillig arbeid blir radert ut! Frivillig arbeid har redda mange ut av isolasjon og ensomhet, har gitt mange utløp for den omsorgen som ligger i de fleste av oss. Det ligger et stort uforløst potensiale i dette. Våre myndigheter bør se alvoret i dette og legge til rette for opplæring, støtte og oppmuntring. Jeg vet det. Etter 20 år som leder ved Rjukan Frivilligsentral. 
Heldigvis ser jeg at sentralen får utvikle seg i riktig retning og er glad for det. Det finnes så mange muligheter. Grip mulighetene! Se mangfoldet og dyrk ulikhetene. Ta vare på de som ønsker å gjøre en ekstra innsats og slutt å måle frivillig arbeid opp mot lønna! 
Frivillighet lever av lyst og dør av tvang!

About the author

astri.klonteig